Ordliste > s > stikle
har stiklet
Verb i perfektum partisipp.
De har stiklet hull i veggen.
Verb
Grunnform: stikle
- stikler (presens)
- stiklet (preteritum)
- har stiklet (perfektum)
- stikle (infinitiv)
- Å stikke; å drive noe inn i eller gjennom en gjenstand, ofte med spiss gjenstand.
De har stiklet hull i veggen.
Han stiklet kniven gjennom treverket.
Hun stikler nålen inn i huden.
Jeg må stikle nålen gjennom stoffet.
